Sant eller usant: Vanlige myter om flass

USANT
Flass er knyttet til en ubalanse i mikrobiomet, som utvikler seg raskere i talgrike områder. Denne kombinasjonen resulterer i at fet flass fester seg til hodebunnen i form av tykke flak. Studier har funnet at generelt sett er det mer sannsynlig at menn lider av flass enn kvinner[1]. Forskning tyder også på at visse etniske grupper har større sannsynlighet for å lide av flass enn andre. Spesielt fant en studie at forekomsten av flass var mellom 81–95 % hos afroamerikanere, 66–82 % hos kaukasiere og 30–42 % hos kinesere.[2] Lær mer om forskjellen mellom ulike typer flass.
SANT ELLER USANT: HAR JEG FØRST HATT

LITT BÅDE-OG:
Som vi vet, oppstår flass på grunn av for høye nivåer av den overnevnte gjæren (malassezia), som finnes nesten overalt i hodebunnen vår. Sånn sett kan flass beskrives som en tilbakevendende tilstand. Flass kan imidlertid også være knyttet til talgnivået i hodebunnen, slik at flass gjerne kommer tilbake i perioder av livet der talgproduksjonen er høyere enn normalt, som for eksempel i puberteten.

LITT BÅDE-OG:
Selv om flass kan ramme hvem som helst i alle livsfaser, har det også blitt knyttet til en rekke eksterne faktorer. Alder, stress og selv kroppens hormonnivå kan påvirke hvor ofte vi får flass. Når malassezia kombineres med økte talgnivåer, begynner fete flak å dannes. Dette fører igjen til at malassezia-cellene formerer seg enda raskere i hodebunnen, noe som skaper en ond sirkel. Dette blir enda verre for hodebunner med forhøyet talgproduksjon (som for eksempel hos tenåringer) eller personer som lider av stress.

Kilder:
[1] Manuel, F. et al, ‘A New Postulate on Two Stages of Dandruff: A Clinical Perspective’ i International journal of Trichology 3.1 (2011) s. 3-6
[2] Borda, L. et al, ‘Seborrheic Dermatitis and Dandruff: A Comprehensive Review’ i Journal of Clinical and Investigative Dermatology 3.2 (2015) 10.13188/2373-1044.1000019.